Inspirasjon

Hva inspirerer?

 

Lenge var dette var et vanskelig spørsmål å svare på for meg. Jeg var opptatt av at inspirasjon skulle komme fra de "rette" kildene og jeg var lenge opptatt av hva andre mente. Jeg sa gjerne at jeg var som en fisk som svømte motstrøms, men det var langt fra sannheten. Idag våger jeg å si hva jeg er inspirert av, uten å blunke.Jeg måtte, som mange andre, bli eldre og tryggere og jeg måtte forske i min egen identitet. Sent i 20-årene fant jeg ut at det som inspirerte meg var absolutt alle sidene ved livet. Lenge prøvde jeg å undertrykke mine inspirasjonskilder, fordi jeg syns det var litt flaut å for eksempel....ELSKE Whitney Houston. Men sannheten er at jeg har elsket stemmen hennes siden jeg var veldig ung. Så oppdaget jeg Radka Toneff, en norskbulgarsk sangerinne som sang med en sånn intensitet og følelse at jeg følte at hun VISSTE hvor vondt jeg hadde det. Radka inspirerte meg til å våge å sette ord på min egen sorg. Så kom Joni, ingen over ingen ved siden. Joni Mitchells "Both Sides Now" er et eksempel på perfekt harmoni mellom tekst og melodi. Og teksten beskriver selve livet på en helt unik måte. Jeg gråter fremdeles når jeg hører "Both Sides Now" Og gjennom alle disse årene, digget jeg ALT av Michael Jackson. Det turde jeg bare si til broren min. Innimellom oppdaget jeg Ella Fitzgerald, Sarah Voughan, Billie Holiday og Chet Baker og en haug med andre formidlere. Det ble jazzmusikk som ble den største inspirasjonen i flere år.

Idag veksler jeg mellom å høre på James Morrison, Sam Smith, Laurin Hill, Sting og mange flere. Jeg er blitt sjangerløs og regelløs når det gjelder musikk. For jeg har oppdaget at KJÆRLIGHETEN til musikken er viktigere enn alt annet. Hvis den beveger meg, da har den plass i mitt hjerte.

Og gjennom alle disse årene er "mine" tre: Whitney, Radka og Joni, fremdeles med meg. De er blitt en del av min historie.

Copyright © All Rights Reserved